Dyrelivet i den norske fjæra

Den norske naturen er hjem til en lang rekke spennende og unike økosystemer. I Norge kan du finne en lang rekke forskjellige dyr, på en rekke forskjellige steder, ofte med helt forskjellige klimaer. Men enkelte av økosystemene i den norske naturen skjuler seg godt for offentligheten, og det kan være vanskelig å tenke seg at et av våre mest blomstrende økosystemer er å finne i fjæra. Den norske fjæra er nemlig hjem til en lang rekke forskjellige arter, til tross for at de kanskje ikke er så lette å få øye på.

Lever i det skjulte

Noe av det som ofte kjennetegner dyrene i fjæra er at de har en tendens til å ikke akkurat være oppsiktsvekkende – det er nemlig ofte slik at mange av dyrene i fjæra ikke ser ut til å være dyr i det hele tatt. Eksempler på dette kan være muslinger, nesledyr og pigghuder. Alle disse dyresortene kan ofte tolkes som noe som ikke lever i det hele tatt. Men faktum er at blant annet sjøstjerner, kråkeboller og en rekke forskjellige typer skjell, alle er levende organismer på lik linje med resten av dyrelivet.

Krepsdyr i alle størrelser

Når du tenker på den norske fjæra, tenker du gjerne først og fremst på en rekke distinkte krepsdyr, slik som krabber og kreps. Men faktum er at store mengder av krepsdyrene som lever i fjæra faktisk er for små til at vi kan legge merke til dem. Vårt vanligste krepsdyr fra fjæra er strandkrabben, som definitivt er stor nok til å legges merke til. Men arter som tanglus, tangloppe, og eremittkreps er ofte for små eller for gode til å kamuflere seg til at vi skal kunne legge merke til dem.

Fjerne slektninger

Du skulle kanskje ikke tro det, men fjæra er faktisk hjem til en rekke organismer som tilhører samme rekke skapninger som oss mennesker – ryggstrengdyr. Ryggstrengdyrene kjennetegnes av at de har en skjelettstav som går på langs av ryggsiden, i likhet med vår ryggrad. Eksempler på ryggstrengdyr er sjøpungen. Sjøpungen lever fastsittende på bunnen av havet, og er en nesten gjennomsiktig organisme omgitt av en tynn, læraktig pose. Til tross for at sjøpungen er et ryggstrengdyr er det faktisk slik at voksne sjøpunger ikke har ryggstreng – de mister disse etter larvestadiet.

Langstrakt liv under bakken

Fjæra har en tendens til å virke noe stille og livløs til tider, og dette skyldes gjerne at store mengder av dyrene i fjæra lever under bakken. Det finnes krepsdyr i fjæra som liker å grave seg ned, som for eksempel sandreka, men det er faktisk en rekke ormer som utgjør den største andelen av dette livet under bakken. Disse ormene tilhører en gruppe dyr kalt leddormer, og de kan minne om mark som lever i vann. Leddormer kan komme i en rekke forskjellige former, og kan bli flere meter lange.

Et rikt dyreliv

Det er ingen tvil om at den norske fjæra er hjem til en lang rekke forskjellige arter, fra mange forskjellige grupper. En av de største av disse gruppene er utvilsomt nesledyrene – denne gruppen huser nemlig mer enn 900 arter, blant annet maneter, koraller og sjøanemoner. Nesledyr har dette navnet ettersom de kjennetegnes av sine nesleceller med neslegift. Det er denne giften du kjenner om du brenner deg på en brennmanet. Nesledyr i den norske fjæra er relativt ufarlige, men på verdensbasis finnes det en rekke maneter som bærer på dødelig neslegift.